Mange kvinner i parforhold overlater til mannen å ta store økonomiske avgjørelser. I enkelte situasjoner så blir denne tilliten misbrukt og tilliten blir ødelagt.

Tidligere styreleder i Spillavhengighet Norge, Unni Bergsvenkerud, forteller sin historie. Da hennes mann misbrukte kort og identitet for å opprette lån i hennes navn. Han var hjemme hele dagen og spilte, han fjernet post som hun ikke skulle se, han skrev opp kortdetaljer. Hun ble sittende igjen med en gjeldsordning på 1,5 mill.

Les hele saken fra Varden her Kvinner ruineres av partneren

Når du som spilleavhengig til slutt har spilt bort bort hus, hjem, ekteskap og kort tid etterpå mister jobben, hva gjør du da?? For snart 3 år siden skjedde alle disse tingene i tur og orden i livet mitt og kampen for å overleve begynte. Når dette skjedde hadde jeg vært av og på med spilling, behandling og opprydding av spillegjeld i nærmere 20 år.  Dette har påvirket  økonomi, et ekteskap og familie.  Nå kunne det ikke fortsette mer, det var på tide å si stopp!! Tiden etter er den verste og vanskeligste tiden jeg noen gang har opplevd og nå lang tid etter blir jeg fortsatt skjelven, dårlig og det gjør vondt å tenke på. Det er ikke gjelden eller at huset måtte selges osv. som er det verste, det er bare penger. Det å såre og skuffe de du er glad i, å miste et godt ekteskap, ei god mor til ungene og kone, det er verre.  Det å se de gå videre og at de må starte på et nytt liv for at hun og ungene skal kunne få en litt tryggere hverdag og for å redde de få smuler som er igjen av verdier, det har satt sine spor og har vært og er en tøff og vanskelig prosess å komme igjennom.  Samtidig er jeg glad for at dette skjedde, for jeg tror ikke at jeg hadde kommet meg ut av det spill-helvete som jeg levde i uten. Når jeg i dag ser at de har funnet seg til rette i sine nye liv og at ting går bra, så kan jeg senke skuldrene litt og begynne å se fremover i mitt eget liv uten å måtte bekymre meg for dem. Jeg er og takknemlig og heldig som har et godt forhold til hun jeg var gift med, med tanke på barna.

I dag, nesten 3 år etter at dette skjedde, har jeg snart vært spillefri i like lang tid og livet begynner å se bedre ut. Mye av grunnen til det er behandlingen jeg går til hos Rogaland A-senter, en god og forståelsesfull fastlege og en flott kunderådgiver hos Nav.  Det aller viktigste og beste valget jeg tok var den dagen jeg kom på nettverksmøtene til Spillavhengighet Norge i Stavanger. Der ble jeg møtt av alle de flotte og gode personene som viste en forståelse og omsorg som nesten ikke går an å beskrive. Det resulterte i at jeg i dag sitter i styret til organisasjonen og er regions-koordinator for region vest samt at jeg nå er med og har disse nettverksmøtene her i Stavanger. Jeg har og fått mange gode nye venner og støttespillere gjennom organisasjonen. Det meste av all denne æren skal daglig leder Lill-Tove ha. En mer inspirerende, inkluderende og omsorgsfull person skal du lete lenge etter. Hun har gitt meg muligheten til å bli med på dette laget og det er en utrolig god følelse å få bli med og hjelpe andre med dette problemet.

Når alle kort kom på bordet, for snart 3 år siden, ble det tatt noen viktige valg i livet mitt angående økonomi. Det viktigste var en umyndiggjøring i forhold til økonomi og det å kunne ta opp nye lån og kreditter. Jeg fikk en verge (min bror) til å styre økonomien min, slik at jeg kunne konsentrere meg om spilleavhengigheten og få kontroll på den. Det har vært en stor lettelse og sikkerhet fra dag en, både for meg og de nærmeste rundt meg. Det å vite at den muligheten er lukket er en stor befrielse og som en slags medisin for meg. Jeg er og heldig som har fått vite at jeg kan få søke om en gjeldsordning nr. 2 og denne ligger nå inne til behandling.

Jeg skal være ærlig å si at det har vært en hard kamp for å finne ut av mine rettigheter og få forståelse for problemet innad i de forskjellige offentlige systemer. Det har blitt mange tunge og krevende kamper, men det viser seg at greier du å stå på så kan ting skje. Selv om ting ser ut som de kan ordne seg for meg, er det en bismak å tenke på at systemet som skal ta imot deg når du ligger nede og med luen i hånden, overhode ikke fungerer til tider og det kan virke mer belastende en det er til hjelp. Hadde jeg vært helt alene oppi dette og ikke hatt familie og venner som hadde hjulpet meg, hadde jeg nok ikke vært her i dag, så ærlig må jeg nok være.

På grunn av dette har jeg begynt å sette meg inn i rettigheter rundt gjeld, økonomi osv., for her er det alt for mange som trenger gode råd og tips, som  føler de ikke blir forstått, eller møtt med den hjelpen de har krav på. Vi er heldige som bor i Norge og har mange flotte og gode rettigheter i dette landet. Selv om ting kan se mørkt ut og til tider vanskelig, så finnes det som regel hjelp der ute. Samtidig skal en også vite at det er en tøff kamp å komme seg opp igjen og det stilles noen krav til deg og det er helt i orden, så lenge vi kan se et lys i tunnelen og at alt bare ikke er mørkt kaldt og trist.

Til slutt vil jeg bare si at har du et spill-problem eller kjenner noen som har det, så skal du ikke være redd for å ta kontakt med oss i Spillavhengighet Norge eller andre plasser. Det viktigste er at du forteller dette til noen, slik du kan få fred innvendig til å starte på veien til en spillefri hverdag.

Skrevet av Atle Vestvik

Styremedlem i Spillavhengighet Norge

Annes historie har påvirket mange i det ganske land. Hun setter ansikt på den ytterste konsekvensen for spilleavhengige.
Hun bruker nå sine erfaringer til å påvirke politikere og hun har klare råd på hva som må gjøres.

Anne skal forelese på vårt landsmøte i april. Hun er også med å starter opp den nye nettverksgruppen vår i Jessheim. Oppstart av gruppen er 13. mars kl 18.
Er dette noe du kunne tenkt deg å delta på, så ta kontakt.
Ring eller send sms til 905 32 256 eller send en e-post til nettverksgrupper@spillavhengighet.no

Les hele saken

Det er en grunn til at det settes dagsgrenser. Spiller har vurdert hvor mye han/hun ønsker å spille for, men dette valget faller bort når premien kan spilles opp uten at spillgrensen påvirkes. Vi mener dette også kan bidra til at spilleren utvikler problemer til spill.

Les hele saken her

Vi nærmer oss jul og en høytid preget av varme og glede. Dessverre er nok akkurat denne høytiden for mange spillavhengige også preget av en vanskelig og uhåndterlig situasjon der pengespill har ført til at familier må ta konsekvenser av vår spillidenskap. Det er dessverre i anledning av høytider og ferier hvor forventningene om å innfri de nærmestes ønsker og håp at boblen sprekker.

Gjennom egne og andre brukere av nettveksgruppene til Spillavhengighet Norge har jeg fått anledning til å høre sterke historier som handler om akkurat dette.

Å leve i en hverdag hvor dårlig samvittighet og selvforakt over egne valg og handlinger påfører de menneskene du er mest glad i, vanskelige påkjenninger, er tungt å leve med.

Mange av oss som lider av denne avhengigheten har nok ved flere anledninger innrømmet og erkjent overfor oss selv at vi har et problem.

Noen av oss har også oppsøkt hjelp gjennom å underlegge oss behandling. Likevel fremstår det for mange av oss som vanskelig å legge spillingen bak oss.
Det kan nok være vanskelig å akseptere at vi som spillavhengige vil være nettopp dette resten av livet , noe jeg selv har måtte innse.  Det er derfor trist å registrere at ” bunnen i livet” ofte må treffes for og virkelig akseptere fullt ut hva som skal til for å leve et spillfritt liv som spillavhengig. I denne forbindelse vil jeg takke Spillavhengighet Norge for den muligheten deltakelse i nettverksgruppe gir meg. Det å møte mennesker med samme utfordring i livet gjennom møter der vi som avhengige og pårørende erfaringsutveksler alle sider av spillavhengighet, har gitt meg mye. Utover det å bidra med egne erfaringer og samtidig motta andres historier er disse møtene et viktig bidrag i det å holde seg spillfri og for meg hjelp til selvhjelp.

Vi står som sagt overfor en høytid og inngangen til et nytt år. Mine tanker går derfor til alle dem som av ulike grunner har måtte ta konsekvensen av hva spillavhengighet har medført av negative konsekvenser.
Er du spillavhengig, pårørende eller berørt av konsekvensene spilling medfører skal du vite at du ikke er alene. Det er viktig i det å leve og ikke minst overleve at du vet at det aldri er så mørkt at det ikke finnes HÅP.
Jeg har selv lang erfaring i å stå i denne livssituasjonen og vet med sikkerhet at selv om livet overskygges av elendigheten du føler du står i, er vi flere her som kan hjelpe deg .
Grip derfor sjansen, ta tilbake livet og ta kontakt med Spillavhengighet Norge.
God (spillfri) jul

Vi har drevet organisasjonen i 15 år og det er på tide med mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet,
gjennom at vi også bør motta statsstøtte fra statsbudsjettet.
Vi kan ikke og vil ikke jobbe for økning av pengespilloverskuddet eller arrangere loddsalg,
slik flere frivillige organisasjoner gjør, bare for at potten vi søker fra i dag skal økes.

Norge nyter godt av at kultur og idrett subsidieres av overskuddet fra pengespill. Noen må være der for de som spiller seg inn i problemer. Vi vil og kan være en viktig støttespiller for de som rammes, men da må vi ha de økonomiske forutsetningene til å gjøre jobben skikkelig.

Spillavhengighet Norge har i flere år hatt en intern setning vi har brukt som et hårete mål. Den er at «Vårt øverste mål er å måtte legge ned fordi det ikke er bruk for oss lenger». Dessverre har spillutviklingen og spilltilgangen eksplodert siden vi satt oss dette målet. Noen tjener enorme summer på å eie og drifte pengespillselskaper og stadig flere vil inn i markedet for å konkurrere.
Dette fører dessverre til at flere spiller bort pengene sine og får problemer, som igjen fører til flere pårørende. Selv om vi vokser og utvikler oss kommer vi aldri nærmere vårt øverste mål om at det ikke skal være behov for oss lengre. Fra 2016 til 2017 har pågangen hos oss doblet seg både på telefon, mail og i nettverksgruppene våre. Stadig flere vil gå grupper, men er fortvilet over at det ikke er tilgjengelige grupper der de bor. Selv om gruppene drives av frivillige, så koster det fortsatt for leie av lokaler. I tillegg skal den som drifter gruppen ha opplæring hos oss og bo i det aktuelle området. Vi kan i teorien starte grupper hvor som helst i landet, men det er en økonomisk risiko. Vi kan ikke sette av ressurser til utvidelser hvis det risikerer å svekke tilbudene vi allerede har.

Men vi ønsker å gjøre mer. Vi har dyktige og erfarne folk som vil gjøre mer av den frivillige jobben som gir oss så mye. Frivillighet er utrolig givende når du kan gi litt av deg selv for å hjelpe andre i en vanskelig situasjon og vi ønsker å hjelpe enda flere i fremtiden.

For samtidig som vi håndterer den økte pågangen, så bruker vi enormt mye tid og ressurser på å sikre økonomisk drift fra år til år. Utvidelse av driften er vanskelig, langsiktig økonomisk planlegging er nesten umulig og de frivillige får ingen glede fra administrasjon og søknadsarbeid.

Noe må endres for at vi skal kunne gjøre jobben vår best mulig og være til størst mulig nytte i samfunnet. Vi er en av de sterkeste og klareste talerørene for spilleavhengige og deres pårørende og det ville være en hån mot de berørte om vi skulle kreve at overskuddet fra spill skulle økes. Ved å få statsstøtte fra statsbudsjettet vil vi kunne møte etterspørselen uten å havne i et økonomisk og etisk dilemma.

Mange politikere roper høyt om liberalisering. De mener en mer liberal spillpolitikk vil gi større inntekter til staten, flere arbeidsplasser og ikke minst et sterkere vern av spilleavhengige. Nå fikk de ikke viljen sin om liberalisering denne gangen, men de kan fortsatt gjøre mange grep for å verne spilleavhengige. Få Spilleavhengighet Norge inn på statsbudsjettet vil være ett av dem.

Torsdag 26. oktober. 2017 holdt vår politiske rådgiver, Magnus Pedersen, innlegg for Helse- og omsorgskomiteen.

(Se video fra høringen kl 12.10 så finner dere vårt innlegg på det 59 minuttet.)
Spillavhengighet Norge ønsker seg bedre økonomiske rammer ved å komme inn på statsbudsjettet.

Se video av vårt innlegg her

Tanken bak kortet er at man blir motivert for hver stjerne man mottar og at dersom man har en sprekk i spilleoppholdet sitt, skal man ta bort stjernene sine igjen.

Det første kortet mottar man etter 24. timer som spillefri og dette kortet går til 1 år. Etter 1 år mottar man “sølvkortet” som gir en mulighet til å få stjerner for 15 mnd, 18 mnd, 21 mnd og 24 mnd spillefri. Dersom man holder seg spillefri over 2 over får man utdelt gullkort.

I nettverksgruppen i Bergen fikk tre brukere utdelt Gullkort med en egen markering med kake og gaver på tirsdagens møte, 7.november 2017.

Dersom man deltar i nettverksgruppe i regi av Spillavhengighet Norge får man mulighet til å motta et motivasjonskort.
Motivasjonskortet har et enkelt prinsipp – man mottar stjerner for “spillefrie” dager, uker, måneder og år.

Da Britt-Hege Monsen Vestlie startet en gruppe for pårørende til spilleavhengige for seks år siden, var det for å samle de som følte seg alene med spilleproblemer i familien. Her skulle koner og ektemenn og barn av spilleavhengige få ut frustrasjon, og støtte hverandre. Monsen Vestlie betjener også en kontakttelefon, og datteren Marianne har sett at mange har fått god hjelp her. Nå har hun veldig lyst til å bidra selv, og har meldt seg som ungdomskontakt i organisasjonen Spilleavhengighet Norge.

Les hele saken