Ukens gjest

Ukens gjester er Anita Vatland, Daglig leder og fagsjef Anne-Grethe Terjesen fra Pårørendealliansen.

Pårørendealliansen er en paraplyorganisasjon som synliggjør pårørende og familieomsorgens utfordringer, uavhengig av hvem man er pårørende til. De jobber for å bedre vilkår for alle pårørende. Organisasjonen er også en aktiv pådriver i utformingen av pårørendepolitikk i Norge på vegne av alle pårørendegrupper.

Vi har intervjuet Anita og Anne-Grethe, her kan dere lese mer om deres arbeid:

Hva er og hvordan jobber Pårørendealliansen?

Pårørendealliansen er en paraplyorganisasjon for pårørendeområdet, uansett alder som pårørende eller hvem man er pårørende til. Vi kjemper for bedre vilkår for alle som er eller blir pårørende. De som skal hjelpe og støtte pasienter og brukere, trenger også støtte selv for å stå i det. Vi får frem og deler kunnskap og fakta om pårørendes utfordringer og foreslår ulike løsninger. Videre så spør vi pårørende på grasrota om hva de opplever i ulike undersøkelser minst en gang i året. Det formidler vi   til politikere og besluttende myndigheter, så de kan se hva som må til for å få til endringer og gode løsninger på de utfordringer som pårørende har. Vår oppgave må være å gjøre livet lettere, ikke verre for de som står når noen som trenger dem..

Kan dere fortelle litt om eventuelle erfaringer dere har i forhold til feltet spilleavhengighet?

Vårt inntrykk er at å være pårørende til noen med spillavhengighet (og andre former for avhengighet) er annerledes enn ved somatiske lidelser. Ofte vil den som er spilleavhengig ikke erkjenne at hen har et problem. De fleste prøver å si at dette er noe de har kontroll på eller faktisk skjule det for omgivelser, både familie og i jobbsammenheng. Da går det ofte noe tid før ting kommer til syne, være seg hvor mye man spiller for og hvordan det påvirker den som spiller og de rundt. Mange pårørende oppdager det først når utfordringene har blitt store og den som spiller har satt sine egne og andres midler bokstavelig talt i spill. Stress, løgner og økonomiske utfordringer kommer til syne og avhengigheten påvirker de som står rundt. I tillegg er nok dette en lidelse som er forbundet med skam og stigma.

Hvem er pårørende?

I dag er det rundt 800 000 pårørende i en aktiv pårørendesituasjon, dvs at noens fysiske og/eller psykiske tilstander eller alderdom påvirker en nærstående inn i hans, hennes eller deres liv. Det kan være familie, men også venner, kolleger eller en nabo. De pårørende hjelper til og prøver å gjøre det som hen ikke lenger klare å gjøre selv og/eller som det offentlige måtte gjort. Pårørendes innsats utgjør 136 000 årsverk, halvparten av alle hjelp som pasienter, bruker og syke eldre får. I disse tider vet vi at vi må ta vare på denne innsatsen, når vi vet at det mangler fagfolk i alle ledd.

Hva tror dere er det viktigste forebyggende tiltaket vi som samfunn kan gjøre for pårørende til spilleavhengige?

Informasjonsvirksomhet og forebygging tror vi er nøkkel på dette området. Å kjenne igjen tegn og signaler på at spill holder på å gå over styr for noen er viktig, både for privatpersoner og i arbeidslivet. Her gjør Spillavhengighet Norge en stor og viktig jobb og i arbeidslivet har vi Akan Kompetansesenter som kan hjelpe ledere og kolleger. Som pårørende er det viktig å ha et sted hvor man kan treffe andre og diskutere utfordringer med noen som vet hva man står i. Begge organisasjoner er medlemmer hos oss og det er vi glade for!

Hvordan kan pårørende ivareta seg selv, på best mulig måte?

Jo lenger man er pårørende, desto mer påvirkes man. Mange pårørende melder om stress, å alltid føle seg på vakt, å sove dårlig og å miste sosialt nettverk. De blir ikke flinke til å ivareta seg selv. Vi og alle må påminne dem om at det er viktig å ta på egen surstoffmaske, før man hjelper andre. Det hjelper ingen at man sliter seg helt ut og selv blir nedbrutt og syk av en pårørendesituasjon.

Hva sier politikere til pårørende-rollen, får pårørende nok oppmerksomhet?

I de over 6 årene vi har holdt på så er noe i ferd med å skje. Før møtte vi mer overbærenhet og utsagn som at «vi er jo alle pårørende» men dette har endret seg. Kunnskap, nasjonale pårørendeundersøkelser og mange saker i media viser at utfordringene nå kommer til syne og tas på alvor på øverste nivå. Mange pårørendegrupper begynner å si fra at de står i stort press og det hjelper alle. Vi tror at pårørende vil både forvente og kreve mer støtte for å bidra med det de gjør!

Har dere et godt tips til pårørende dere vil dele?

Våre vanligste tips er

• Finn nasjonal informasjon på helsenorge.no/pårørende eller helsenorge.no/avhengighet
• Søk opp hva kommunen der du eller den du er pårørende til, kan bidra med
• Finn en pasient og/eller pårørendeorganisasjon som representerer den du er er pårørende og hjelper deg selv.

Akkurat for dere så tror vi at beste tipset er å google spillavhengighet og så kommer Spillavhengighet Norge opp. Ta kontakt med dem!

Har dere noe nytt dere jobber med nå, innenfor pårørendefeltet?

I år er det veldig mye som skjer med ulike planer, reformer og strategier som skal følges opp. Vi må følge opp Hurdalsplattformen hvor det side 60 var 2 punkter om pårørende – å få til bedre samarbeid med tjenestene og å få gjennomgått velferds og permisjonsordninger for pårørende som er i arbeid. Videre prøver vi på å få medlemmene til å samarbeide mer så det blir et større trykk på flere områder. Vi har mye å følge med og følge opp så vanskelig å peke på noe som er mer viktig enn annet. Pårørende er viktige på så mange felt!

Har dere noen gode råd til hva vi som organisasjon bør jobbe mer med?

Dere er gode på likepersonstilbud og til å være konstruktive, det bør dere fortsette med. Videre er det fint at dere presenterer tall og statistikk så folk ser at dere finnes og brukes. Synliggjør hva dere bruker i pårørendearbeid og la de pårørende si hva de ønsker av tilbud fra dere og medvirke aktivt. Det tror vi blir viktig for å få tilskudd fremover.

Har dere noe annet dere ønsker å dele?

Det må være slagordet vårt – at nå må pårørende være mindre rørende, og mer PÅ Husk det du gjør betyr noe, men ta vare på deg selv også – sett grenser, ta pauser og krev å få den hjelpen du har rett på. Pårørende har få rettigheter men de vi har, må bli gjort kjent og brukt.