Denne ukens gjest er psykolog og stipendiat, André Syvertsen.

Ukens gjest er psykolog og stipendiat fra Spillforsk hos Universitetet i Bergen, André Syvertsen.

André Syvertsen jobber fortiden med å fullføre sin doktorgrad, der han forsker på omfang og utvikling av pengespillproblemer. Tidligere har André hatt praksis og jobb hos Bergensklinikkene og senere på Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen, har har han jobbet mye med individual- og gruppeterapi av pengespillavhengighet.

Her er mer om André:

Kan du fortelle kort om deg selv og din erfaring med spilleavhengighet?

Jeg kom først i kontakt med spilleavhengighet som tema i 2013 da jeg begynte som forskningsassistent i avhengighetsgruppen ved UiB. Siden da har jeg fått bidratt i mange forskningsprosjekter på penge- og dataspillproblematikk. Jeg tok eksternpraksisen min som psykologstudent ved Bergensklinikkene der de prioriterte behandling av spilleavhengighet høyt. Hele veien har jeg forsøkt å spesialisere meg på spilleproblematikk både i forskning og behandling. Via jobben min på Bergensklinikkene og senere ved Avdeling for rusmedisin så har jeg drevet mye med individual- og gruppeterapi av pengespillavhengighet. I disse dager så fokuserer jeg på å fullføre en doktorgrad der jeg forsker på alder, kjønn, og sivilstatus sin betydning for omfang og utvikling av pengespillproblemer.

Du er en stipendiat for Spillforsk i Bergen, kan du fortelle mer hva dere gjør der?

Spillforsk, eller nasjonalt kompetansesenter for spillforskning, har som mål å øke kunnskapen om spilleproblem knyttet til dataspill og pengespill i Norge. Ved siden av egen forskning samarbeider Spillforsk om forskningsprosjekter og forskningsformidling med Lotteritilsynet, Helsedirektoratet og Medietilsynet.

Spillforsk sin egen forskning inkluderer blant annet store befolkningsundersøkelser på omfanget av penge- og dataspillproblemer i Norge. Det har også blitt kartlagt de samfunnsøkonomiske kostnadene av problemspilling i Norge (som er estimert til 5,14 milliarder kroner årlig!). Andre eksempler er studier på tapsgrenser, selvmordsproblematikk og pengespillproblemer, og ansvarlighetsverktøy mot pengespillproblemer.

I doktorgradsarbeidet mitt hos Spillforsk så har jeg funnet at eldre og kvinner er ekstra sårbare for å utvikle problemer på fysiske spillmaskiner, at veien fra harmløs spilling til problematisk spilling går raskere for kvinner sammenlignet med menn, og det å gjennomgå et samlivsbrudd øker risikoen for å få spilleavhengighet i fremtiden.

Du har også erfaring med behandling av spilleavhengighet, kan du trekke frem hva som er viktig i behandling av spilleavhengighet?

Den vanligste psykologiske behandlingen av spilleavhengighet er kognitiv atferdsterapi. I behandlingen lærer man å kjenne samspillet mellom tanker, følelser og handlingsmønster slik at man kan få kontroll over spilleavhengigheten. Det er en utforskende behandlingsform som tar utgangspunkt i hvordan problemet arter seg for personen: I hvilke situasjoner er jeg sårbar for å spille? Hvilke tanker omkring spill fungerer spesielt forlokkende for meg? Hvilke følelser har jeg forsøkt å skape eller fjerne med spillingen?

Psykologisk behandling er noe som skapes i samarbeidet mellom en pasient og behandler, fremfor noe som pasienten mottar av behandleren. Derfor blir det også avgjørende med aktiv innsats fra begge parter. På pasientens side så er en viktig del å øve på å bruke det som blir lært fra behandlingen i hverdagen. Det inkluderer også etter behandlingslutt, som på mange måter blir den store testen.

Hva tror du er den beste hjelpen for de som er spilleavhengige, bare behandling eller en kombinasjon av behandling og selvhjelpsgrupper? Noe annet?

Hjelpetilbud er verktøy, ulike typer eller kombinasjoner av verktøy er nyttig for ulike personer. Jeg slår allikevel et slag for kombinasjonen av behandling og selvhjelpsgrupper. Vi utførte for noen år siden en kvalitativ undersøkelse der vi kartla personer med spilleavhengighet sine erfaringer med selvhjelpsgrupper, individualterapi, og kombinasjon. En viktig fordel ved selvhjelpsgrupper er at du får møte andre likesinnede, det kan være avgjørende for håp og motivasjon å vite at man ikke står alene med problemene sine. En viktig fordel med individualterapi er at det lar en forstå eget spilleproblem i faglig perspektiv og arbeide med andre psykiske problemer samtidig. Man kan delta i selvhjelpsgrupper parallelt eller etter individualterapi. Jeg anbefaler pasientene mine å hvertfall vurdere selvhjelpsgrupper ved avsluttet individualterapi, da selvhjelpsgrupper også fungerer godt som ettervern

Dere i Spillforsk gjennomfører ulike forskninger knyttet til spilleatferd, spilleavhengighet mm. Kan du fortelle litt om den siste forskningen du har vært med på, er det store endringer på feltet eller annet du vil trekke frem?

Jeg opplever at forskningsfeltet nå fokuserer i større grad enn tidligere på det fulle spennet av skader fra pengespill. Personer med spilleavhengighet, og deres pårørende, opplever de største og mest alvorlige konsekvensene på økonomi, nære relasjoner, arbeid, egen helse, og mer. Samtidig vil den største totale mengden skader komme fra den gruppen med pengespillere som ikke møter kriteriene for spilleavhengighet, de med såkalt lav- og moderat risiko. I et folkehelseperspektiv er det derfor avgjørende at vi gjør forebyggende arbeid også mot denne mer tallrike gruppen.

Jeg er veldig engasjert over at vi skal kartlegge omfanget av slike skader i Norge i vår nye befolkningsundersøkelse for første gang. Resultatene skal offentliggjøres denne våren og vil kunne gi oss innblikk i omfanget av varierte kategorier med pengespillrelaterte skader utover avhengighetsproblemer i seg selv.

Hva tenker du om pårørende til spilleavhengige, bør de involveres i prosessen mot å bli spillefri?

Pårørende kan være viktige støttespillere i bedringsprosessen til personer med spilleavhengighet. Åpenhet mellom partene kan gjøre det mer sannsynlig at personen holder seg spillefri og enkelte tilfeller kan pårørende involvere seg mer konkret som økonomisk verge. I behandling så tilbyr man ofte å involvere pårørende i den grad partene ønsker og er komfortable med det.

Samtidig er det viktig å anerkjenne at pårørende har som oftest blitt utsatt for en dramatisk og livsomveltende hendelse som resultat av spilleavhengigheten til den de er nær. Denne påkjenningen gjør det vel så viktig at pårørende får egen hjelp dersom de har ønske og behov for det. Flere behandlingssteder som tilbyr behandling for spilleavhengighet tilbyr også behandling for pårørende, der den pårørende kan få egen behandler og eget behandlingsforløp med fokus på de utfordringene som kommer med det å være pårørende for noen med spilleavhengighet.

Hva er ditt beste råd til en som er spilleavhengig?

Rådet tar utgangspunkt i hvor man er i endringsprosessen. Dersom du enda ikke har stoppet med spilling eller har utfordring med å stoppe så anbefaler jeg å bruke hjelpemidler for ytre kontroll. Jo mindre indre kontroll du opplever, jo sterkere kan du gå til verks. Konkrete råd med økende grad av ytre kontroll:

–           Ekskluder deg fra spillsider.

–           Benytt programvare som blokkerer alt spillrelatert innhold på PC/Mac og mobil. Eksempler inkluderer Gamban, Betfilter, Gamblock og mer.

–           Benytt mobiltelefon uten smartfunksjoner.

–           Benytt bankkort uten nettkjøpfunksjon.

–           Overfør økonomisk kontroll til pårørende.

Dersom du har gjennomgått behandling og er spillefri så anbefaler jeg å fortsette å øve på strategiene fra behandlingen og være ekstra obs på situasjonene du vet av erfaring at du har risiko for å få tilbakefall. Vær trygg på at du har blitt sterkere, men ikke la det sette deg i ukloke situasjoner.

Har du noen gode råd til oss som organisasjon, hva bør vi jobbe mer med?

Jeg er veldig imponert over arbeidet som Spillavhengighet Norge gjør for spilleavhengige og pårørende. Spesielt bredden i engasjementet deres med selvhjelpsgrupper, rådgivning, undervisning, og politisk engasjement imponerer. Mitt råd angår alle vi som er engasjert i dette feltet: Hold øye med endringer i spillverdenen. Man ser nå at det økende blanding mellom penge- og dataspill, reklame skreddersys og rettes i større grad mot den enkelte personen, og kryptovaluta kan bli problematisk på liknende måte som pengespill for flere. Man må holde seg oppdatert slike endringer for å holde seg relevant.

Hver uke fremover vil vi publisere “Ukens gjest”.
Kjenner du noen vi burde intervjuet? Ta kontakt med oss.