Ukens gjest

Ukens gjest er Roger Asker, styremedlem og gruppeleder for vår selvhjelpsgruppe i Halden.

I forbindelse med årets landsmøte for Spillavhengighet Norge, ble Roger tildelt prisen som “Årets frivillig”. Han beskrives som et forbilde for mange og i nominasjonsbrevet ble det trukket frem følgende ord: En mentor, omsorgsfull, lytter og gir forståelse. Et varmt menneske som til stadighet viser et sterkt engasjement i den jobben som blir gjort som frivillig. Roger har gjennom årene som frivillig, utfordret sin egen komfortsone gjentatte ganger. Ved å dele sin sterke historie i det offentlige, har han bidratt til å gi spilleavhengighet som sykdom et ansikt, og det har bidratt til at mange mennesker har søkt hjelp.

Her er mer om Roger:

Kan du fortelle oss litt om deg selv?

Jeg er 63 år og gift med Aud, vi har vært gift i 43 år og har 3 voksne barn og 4 barnebarn. Jeg er i midten av mine søsken og har hatt en god oppvekst. Gikk gymnaset som i dag er studiespesialisering, og er utdannet teknisk assistent og fagoperatør. Jobbet alle mine år i arbeidslivet på Norske Skog Saugbrugs i Halden. Gikk av med førtidspensjon i 2021 av helsemessige årsaker

Vil du dele litt av din erfaring med spilleavhengighet?

Jeg har alltid vært fasinert av spill og at ting skal skje fort. Jeg spilte litt på hest og tippelapper i ungdommen, men ikke noe stort. Leverte lotto hver uke og var med på noen andelslag på jobb og i butikk en gang imellom. Jeg har vært innom daytrading en periode, men det var mye å sette seg inn i som jeg ikke hadde tid til. Jeg fikk problemer med spill i 2012/13 etter jeg fikk tips om større odds på nett enn hos Norsk Tipping. Mens jeg ventet på kampen så jeg casinoknappen og merket fort at dette var fantastisk ved at jeg vant raskt og kunne få ut penger raskere. Jeg begynte å spille for større summer enn tidligere og etter hvert mistet jeg kontroll på hvor mye jeg spilte for det var lysten på spillet som jeg elsket. Jeg kunne tape og vinne uten at det betydde noe bare jeg fikk satt meg ned og fikk spilt. I denne perioden spilte jeg på alt mulig innen hest og kasino og alltid beløp over 5000. Dette gikk så langt at jeg begynte å bruke kredittkort fra kona mi og jeg refinansierte flere ganger for å frigjøre kort for spill. I løpet av 3 år spilte jeg så mye at huset var belånt til maks og alle kredittkort og lån greide jeg ikke å betale. Da måtte jeg fortelle kona og barna hva jeg hadde gjort og det var vondt å kjenne på at familie og hus ville bli borte. Huset måtte selges, men familien har støttet meg i årene siden.

Under landsmøte i år ble Roger tildelt prisen for “Årets frivillig”. Hvordan var det å motta en pris for ditt engasjement i organisasjonen?

Da jeg ble tildelt denne prisen ble jeg satt ut og klarte ikke å si noe annet enn takk da tårene strømmet på. Det ble sagt at jeg utfordret meg selv, og det er riktig da jeg har angst og lite selvtillit, men jeg føler allikevel at denne jobben er så viktig å få frem i lyset at jeg setter alt på vent mens jeg holder foredrag eller andre saker for organisasjonen. Jeg tar kampen med angsten og det personlige senere og noen ganger kommer det aldri noe senere da gleden ved å gjøre dette overgår angsten. Jeg er ikke så god på å ta imot ros da jeg ikke ser på meg selv som en person som fortjener slik oppmerksomhet. Jeg ser på den prisen ikke bare som en pris for min frivillige innsats, men også som en pris for min personlige reise i de siste årene. Jeg hadde en episode i livet for mange år siden som ga meg veldig dårlig tro på meg selv. Så å kunne ta imot en pris som sier akkurat det motsatte er fantastisk og noe jeg håper gir meg styrke til få mer tro på meg selv. Mitt engasjement har vokst med årene takket være personer i organisasjonen som så det som bodde i meg. Jeg er heldig som får være med en fin gjeng med engasjerte mennesker i organisasjonen.

Har organisasjonen hatt betydning for deg for å bli spillefri?

Organisasjonen har betydd veldig mye for det å holde meg spillefri. En varm velkomst, og ingen dømming gjorde at jeg fant et sted som alle tok vare på hverandre. Jeg har fått mange råd og veiledning mens jeg var i spillfasen og etter jeg sluttet var det å starte gruppe i Halden med på å holde meg spillefri. Jeg kan takke organisasjonen for at jeg er her i dag og kan hjelpe andre. Vil spesielt takke Atle Vestvik og Lill-Tove Bergmo som deltok i en dokumentar på NRK som het Fanget av spillet fra 2017. Jeg så dokumentaren og ringte regissør av programmet og sa jeg måtte snakke med Atle med en gang. Det er ikke bare å ringe NRK og be om å snakke med en person du har sett på tv, men det ordnet seg. Vi hadde en lang samtale og siden har det blitt mange. Det var begynnelsen til å komme inn i organisasjonen. Etter hvert har jeg blitt styremedlem og vært med på seminarer og møter for å hele tiden lære mer og få mer tro på at jeg aldri skal tilbake til spill igjen.

Hvordan er det å jobbe frivillig for Spillavhengighet Norge?

Som frivillig har jeg hele tiden hatt som mål å gi menneskene i en vanskelig situasjon håp.  Jeg får mye støtte og hjelp av organisasjonen. Jeg har oppdaget sider ved meg selv som jeg ikke har tenkt på at jeg skulle mestre uten organisasjonen. Det gir meg så mye å kunne hjelpe mennesker gjennom dette arbeidet, og som frivillig i denne organisasjonen får jeg mulighet til å gjøre en innsats for at disse menneskene ikke skal havne der jeg har vært. Jeg har også fått mulighet til å få fler til å bli frivillige i organisasjonen som jeg ser på som viktig for vi blir enda mer synlige til flere vi er.

Har du en egen “kampsak” innenfor spilleavhengighet, som du ønsker å trekke frem?

En sak som er en konsekvens av min spillavhengighet og som rammer mange av oss er økonomiske problemer. Ettersom jeg har gjeldsordning selv så ser jeg på dette med salærer, inkasso og utlegg som en sak som jeg kunne tenkt meg å jobbe mye mer med selv om det er komplekst. Har selv hatt utlegg i mange år. Saker som jeg syns er problematiske i vårt samfunn er vi som har betalingsanmerkninger ikke skal få åpne kontoer i de bankene vi vil, ikke få mobilabonnement hos de leverandørene vi vil, ikke få strømavtaler hos de leverandørene vi vil og flere slike saker. Jeg har selv måtte gå helt opp til justisdepartementet for å få åpnet konto i en bank og det er ikke så enkelt å stå i det når du allerede er i livssituasjon som mange ikke klarer å åpne brev eller ta kontakt. Noen har sagt til meg at jeg har skyld i det selv, men vi kan alle havne i en sånn situasjon av andre årsaker enn spill og derfor burde det være måter å få til dette på uten å legge mer byrde på de menneskene.

Hvordan er livet ditt nå, etter at du ble spillefri?

Etter jeg ble spillefri er økonomien blitt bedre. Har fått gjeldsordning for både min kone og meg, har 3 år igjen av den. Jeg kan betale husleie, mat og annet nødvendig uten å bruke kredittkort eller lån for å få det til. Familien merket ikke spillingen fordi jeg brukte kredittkort og lån da jeg hadde brukt opp lønn og feriepengene til spill. Vi har blitt pensjonister min kone og jeg og vi er begge engasjerte som frivillige i organisasjonen. Etter et hjerteinfarkt i fjor er jeg noe redusert i forhold til angst og depresjon, men jeg skal fortsette å utfordre meg selv til få meg ut av dette. Jeg kan se en lysere fremtid etter jeg ble spillefri med slutt på løgner, manipulering og økonomiske krumspring for å få dagene til å fungere.

Har du noen tips til spilleavhengige eller pårørende, som du vil dele?

Først vil jeg si at du er ikke alene. Det å fortelle noen om problemet før det går for langt er viktig. Det kan være familie, venn, kollegaer noen som du kan åpne deg for. Åpenhet og ærlighet er viktige ord både for spillere og pårørende. Både pårørende og spillere kan kontakte oss i Spillavhengighet Norge for å få råd og veiledning. Vi har både fysiske og digitale møter for pårørende og spillere.