Ukens gjest

Denne ukens gjest er Carina Flatnes, behandler og teamkoordinator ved Ålesund behandlingssenter.

Carina har god kunnskap om spilleavhengighet og behandling. En av våre brukere sier følgende: “Carina er en behandler som ser hele mennesket og hun tar seg god tid til å lytte.”

Du har gjennom flere år behandlet spilleavhengige, hva er din oppfatning/erfaring av følgende: Som spilleavhengig bør du forsøke å holde deg spillefri og slutte med alt av pengespill. Eller kan en spilleavhengig spille litt, etter endt behandling?

Dette er svært individuelt og det er noe som hver pasient må finne ut av og da gjelder det å være helt ærlig med seg selv. De fleste som går i behandling hos oss finner ut at det tryggeste er å avstå fra alle former for pengespill til man har kommet et godt stykke ut i behandlingen. Også pengespill som Lotto som i utgangspunktet ikke er så avhengighetsskapende, kan trigge og sette i gang en prosess som leder til at man går over til andre pengespill.

Hva er den beste hjelpen for den som er spilleavhengig? Bare behandling eller en kombinasjon av behandling og selvhjelpsgrupper? Noe annet?

Min erfaring er at man etter en behandling er bedre rustet til å håndtere problematikken da man har mer innsikt og forståelse av problematikken. Dessuten lærer man mye om seg selv hvilket er viktig for å forebygge tilbakefall.  Vi er opptatt av å finne ut av bakenforliggende årsaker til at man har utviklet et pengespillproblem, og hvilken funksjon spill har hatt for den enkelte. Selvhjelpsgrupper har en viktig funksjon i forhold til å vedlikeholde de endringene man har gjort i et livsløpsperspektiv. Sårbarhet for pengespill er noe man må lære seg å leve med og det er det godt å møte andre som har samme problem.

Er det viktig at pårørende involveres i prosessen mot å bli spillefri?

Det er viktig å involvere de pårørende i prosessen da de kan ses på som en ressurs i behandlingen. Dessuten er pengespillproblematikk noe som i aller høyeste grad påvirker de pårørende og de er i stort behov for å bli sett og hørt for sin egen del. Mange pårørende lever i en kronisk stressreaksjon som er helseskadelig. Derfor inviteres de pårørende tidlig inn til fellessamtaler, og de kan også møte alene hos familieterapeut ved poliklinikken for individuelle samtaler. Pårørende til pengespillavhengige har også tilbud om en tidsbegrenset psykoedukativ gruppe sammen med andre pårørende. Det er ofte godt å se at man ikke er alene og at man kan gjenkjenne egne reaksjoner hos andre.

Ville du anbefalt dine pasienter å fortelle om spilleproblem til sine pårørende? Vår erfaring er at veien tilbake til spill blir kortere om ingen rundt den avhengige vet om problemet. Hva er din erfaring?

JA, det anbefales! Det er mange grunner til dette men det viktigste i en prosess mot spillefrihet er å slutte med tidligere avhengighetsatferd med skjuling og usannheter. Ærlighet og åpenhet er to viktige stikkord. Det er dessuten svært krevende å skjule et stort problem som er så inngripende på mange områder i livet for sine nærmeste, og det påvirker relasjonene negativt. Vi ser ofte i behandlingen at det er en lettelse for pasientene etter at de har fortalt og at det psykiske symptomtrykket minsker. Hvis man ikke forteller så får man heller ingen støtte fra andre. Åpenhet er også helt nødvendig for at de pårørende skal kunne få tilbake tilliten til den spilleavhengige. Jeg er enig i at veien tilbake til spill er kortere hvis man ikke involverer andre. I behandlingen anbefaler vi at pasientene har en aktiv dialog med sine pårørende om hvordan det går med pengespill og om man f. eks. har lyst å spille. Dette virker i seg selv forebyggende for nye spilleepisoder og de pårørende føler seg tryggere.

Kan man bli frisk av spilleavhengighet?

Man kan bli symptomfri altså spillefri og leve godt uten pengespill. Har det blitt vurdert at man fyller kriteriene for pengespillavhengighet vil man ha en sårbarhet for tilbakefall til ukontrollert pengespill.

Hva er de største utfordringene spilleavhengige møter på i samfunnet vårt i dag?

Tilgjengeligheten av pengespill har økt og du kan i prinsipp spille 24/7. Økt tilgjengelighet fører til at flere personer får problem med pengespill. Det er også generelt lite kunnskap om pengespillproblemer og hvilke ødeleggende konsekvenser det kan få for den enkelte. I vårt samfunn fremstilles pengespill som uskyldig moro og underholdning, dette er noe jeg synes blir en ensidig fremstilling. Spesielt unge mennesker med lite erfaring og kunnskap om økonomi kan på kort tid havne i økonomisk uføre.

En stor utfordring pengespillavhengige snakker mye om i behandlingen er den skammen og det stigma de opplever i samfunnet. De opplever det er vanskelig å gi en god forklaring på hvorfor de har gamblet. Derfor er det viktig å spre kunnskap og forståelse ut i samfunnet. Vi arbeider mye med skam i behandlingen da det ellers kan hemme videre tilfriskning.

Har du noen gode råd til de som er spilleavhengige, som du vil dele?

-Det viktigste rådet jeg kan gi er å ikke sitte alene med problemet.
Snakk med noen du har tillit til.

-Du kan som avhengig aldri bli rik på pengespill! Du vil fortsette å spille uansett!

-Søk behandling, det nytter og husk det er en lidelse.

Har du et godt tips til pårørende du vil dele?

-Ikke sitt alene med problemet, det er ikke illojalt å sette ord på noe som ikke stemmer.

-Det viktigste du kan gjøre som pårørende er å sette grenser og ivareta deg selv.

-Ikke dekk over de negative konsekvensene av gambling, du blir bare dradd inn i avhengigheten og blir en muliggjøre.

Har du noen gode råd til hva vi som organisasjon bør jobbe mer med?

Jeg synes dere som organisasjon er veldig frempå og det er flott at pasientene kan sluses videre til deltagelse i selvhjelpsgruppe etter endt behandling. Vi har også invitert inn representant fra deres organisasjon inn i behandlingen for å gi informasjon til pasientene. Det er mulig at dere kan jobbe mer i forhold til kommunene. Savner erfaringskonsulenter, eller kommunal oppfølging på lik linje med kommunal rustjeneste. Tror kommunene trenger hjelp til å ha fokus på spilleproblematikk ved utarbeidelse av tjenester/tilbud.

Har du noe annet du ønsket å dele, enten om behandling eller generelt med tanke på all erfaring du har opparbeidet deg gjennom mange år?

Min oppfatning er at ingen er vaksinert mot å kunne utvikle et avhengighetsproblem, og det er kompliserte parallellprosesser involvert ved en slik lidelse. Min erfaring er at de vi har hatt i behandling har vært en blandet gruppe der hver pasient har sin unike historie. Det er derfor viktig i behandlingen å se på bakenforliggende årsaker, forstå pasienten, samt spillingens funksjon for å kunne gi god individuell tilpasset behandling. Manualbasert behandling har av tradisjon blitt mye brukt ved behandling av pengespillavhengighet, men vi har havnet på en modell der vi arbeider mer prosessorientert over tid sammen med pasientene.