Ukens gjest

Vi er i gang med en ny spalte som vi har valgt å kalle «ukens gjest».
Ukens gjest er psykologspesialist og leder av Norsk Forening For Spillproblematikk, Ingjerd Meen Lorvik.

Vi har kjent Ingjerd i flere år og hun er en av de i Norge som har mest kunnskap og erfaring på spillfeltet. Vi ønsker å dele erfaringer som kan hjelpe flere, Ingjerd har herunder besvart spørsmål som ofte dukker opp hos oss:

Som spilleavhengig bør du forsøke å holde deg spillefri og slutte med alt av pengespill. Eller kan en spilleavhengig spille litt, etter endt behandling?

Ja, slik jeg har erfart bør en spilleavhengig slutte med alt av pengespill. Man må gi opp håpet om å vinne penger, så lenge man fortsetter «litt» vil håpet være der. Nå må det understrekes at det er opp til den enkelte, men mitt råd er å slutte helt. Noen må imidlertid prøve måtehold før de gir seg. Min erfaring er at de innen en viss tid er tilbake i det gamle mønsteret med problemspill. Jeg har hatt nye pasienter som har vært spillefrie når de startet i behandling. De var livredde for tilbakefall og sa at de trengte hjelp med å få bort tankene og håpet om å kunne spille «litt».

Hva er den beste hjelpen for den som er spilleavhengig? Bare behandling, eller en kombinasjon av behandling og selvhjelpsgrupper?

Behandling og selvhjelpsgrupper er en flott kombinasjon. Selvhjelpsgrupper er også, sånn jeg ser det, en kjempebra form for oppfølging videre. Det går an å lure en behandler, det er mye vanskeligere å lure «spesialistene i selvhjelpsgruppene.

Er det viktig at pårørende involveres i prosessen mot å bli spillefri?

Ja, det mener jeg er veldig viktig og helt nødvendig.

Ville du anbefalt dine pasienter å fortelle om spilleproblem til sine pårørende?

Jeg anbefaler at pasienter forteller om spilleproblemet til de nærmeste pårørende som er berørt. Det er helt nødvendig for at alle skal kunne ta tak og få det bedre videre. Det er veldig viktig at de pårørende inviteres inn i behandling og noen ganger trenger også de pårørende behandling for sin egen del, alene. Da kan den spilleavhengige inviteres inn der når det passer.

Kan man bli frisk av spilleavhengighet?

Ja, absolutt, det kan man. Det har jeg mange eksempler på fra pasienter. Det er veldig fint å tenke på.

Hva er de største utfordringene spilleavhengige møter på i samfunnet vårt i dag?

Det er selvfølgelig en utfordring å ikke spille igjen på tross av egne impulser til å spille, pågang fra reklame og henvendelser fra særlig utenlandske spillselskap. Det er en utfordring å møte andre mennesker og ikke føle seg underlegen og skamfull og være redd for at noen skal få vite om hemmeligheten. Det er også en utfordring å ikke ha økonomi til å leve slik som andre, for eksempel ikke bo så fint, ikke ha råd til forholdsvis rimelige ting, at barna ikke kan få det andre barn får, eller kan delta på det andre er med på. Det er også en utfordring å holde ut når en vet at det er mange år til økonomien kan normalisere seg.

Har du noen gode råd til de som er spilleavhengige, som du vil dele?

Ja, det er å snakke med noen en stoler på om problemet. Å være ærlig med de en snakker med. Å hindre seg selv i å spille ved hjelp av nettfilter, slette spillkonto alle steder, ikke ha tilgang på penger, få en kontakt som styrer lønn og utbetalinger og ser en i korta. Det er å oppsøke behandling og selvhjelpsgrupper om en ikke kommer utav det på egen hånd, og det er å ikke gi opp!

Har du et godt tips til pårørende du vil dele?

Vær direkte, si ifra om det du ser som bekymrer deg, finn ut hvor dine egne grenser går og hvor langt du kan støtte den spilleavhengige før det går for mye ut over deg selv og de andre i familien. Ta kontakt med Spilleavhengighet Norge og om nødvendig, be om å få behandling for din egen del. Om du ikke inviteres inn i den spilleavhengiges behandling, ta kontakt med behandler og si du vil være med. Snakk med fortrolige venner, sørg for å ha noe du gleder deg til.

Har du noen god råd til hva vi som organisasjon bør jobber mer med?

Jeg er helt imponert over det dere allerede gjør. Dere har grupper over hele landet, dere fronter ansvarlig spillpolitikk inn mot myndigheter, dere er aktive på sosiale medier og deler personlige historier og mye mer. Derfor har personer hos dere også fått Norsk Forening for Spillproblematikks pris hele to ganger. I 2017 ble den tildelt Lill Tove Bergmo og Unni Bergsvenkerud og i år gikk prisen til Anne Bolsø.

Har du noe annet du ønsker å dele, enten om behandling eller generelt med tanke på all erfaring du har opparbeidet deg gjennom mange år?

Jeg er nå pensjonert som behandler og tenker tilbake med glede på alle flotte pasienter som har gjort en stor innsats for å komme ut av pengespillets klør. Jeg håper de alle sammen har det bra. Jeg håper også myndighetene snart tar til fornuft og forbyr reklame for alle pengespill i Norge. Pensjonert som behandler, men ikke som aktivist! Derfor ønsker jeg alle velkommen til NFSPs seminar på Hamar i 2023. Vi er straks i gang med planleggingen.