Ukens gjest

Denne ukens gjest er Jarle Wangen, seniorrådgiver hos Akan – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk.
Med over 30 år på rus- og avhengighetsfeltet har han uvurderlig erfaring for når ansatte eller arbeidsgivere ønsker å håndtere utfordringer knyttet til spill og spilleavhengighet på arbeidsplassen.

Akan har gitt arbeidslivet tilgang på kompetent fagmiljø, slik at berørte av spillavhengighet fortsatt kan prestere i en jobb de er glade i samtidig som de tar tak i egne utfordringer knyttet til spill.

Du jobber for Akan, kan du fortelle kort hva jobben din går ut på?

Kort fortalt så handler det om å hjelpe arbeidsplasser med å finne eller lete etter muligheter, hvis en kollega får problemer med spill eller rus.
Mye undervisning og opplysningsarbeid. Det viktigste er å prøve og forhindre utstøting av arbeidslivet. Heldigvis finnes det mange gode velprøvde metoder. Jeg prøver å skape et håp perspektiv.

Hva gjør en Akan kontakt? Hvordan får en arbeidsplass en Akan-kontakt?

En god Akan kontakt er en som er glad i mennesker og kollegaene sine spesielt. En som setter seg godt inn i hva spill eller rusutfordring er. En som skal være en trygg og god motivator og samtalepartner. Kjenne til mulighetene og kanskje bruker oss (akan kompetansesenter) som veileder. Jeg kjenner og snakker ofte med mange supre Akan kontakter.
En arbeidsplass må bare bestemme seg for å ha en Akan kontakt og være villig til å gi denne personen tid, rom og mulighet for å få opplæring.

Hvilken hjelp tilbyr dere til arbeidsgivere? Hva tenker dere en arbeidsgiver som mistenker spilleavhengighet bør gjøre?

Vårt utgangspunkt et at vi ofte vet noe som arbeidsgivere ikke vet. Hvordan forstå, hvordan håndtere, hvilke muligheter har dere osv.
Vi snakker ofte om arbeidsgivers omsorgsplikt. Du må ta tak i det som bekymrer. Noe av det vi veileder mest er nettopp hvordan du kan ta denne viktige samtalen i forhold til det som bekymrer deg. Det er faktisk noe du må gjøre. Videre så må du henge på. Du er sikkert like bekymret fordi om folk ikke ønsker å si noe om hva som plager dem. Det må du faktisk tørre og si. Hvis vi sammen ikke kan finne ut av hvordan du har det, eller hvorfor du oppfører deg på den måten, er det vanskelig for oss og hjelpe deg. Budskapet vårt til en bekymret leder er at du tar neppe feil. Vi står klare til og hjelpe deg med prosessen videre, vi kjenner behandlingsapparatet osv., men du må ta det første steg. Spillbehandling.no forteller om utrolig mange henvendelser som har som bakgrunn i en samtale med arbeidsgiver. Noe vi tar litt æren for.

Hva er din oppfatning/erfaring av følgende: Bør en spilleavhengig holde seg helt spillefri? Eller kan en spilleavhengig spille litt?

Med fare for å tråkke noen på tærne så mener jeg nok det og holde seg helt borte i fra spill vil være en fordel. Ikke minst for relasjonene som alltid vil være redd for et tilbakefall. Er det verdt det? Og utfordre seg selv på den måten etter alt du sannsynlig har vært igjennom på veien mot å bli spillefri? Men jeg er ingen moralist, jeg forstår at det er komplekst.

Har dere dialog med den spilleavhengige eller bare med arbeidsgiver? Blir pårørende involvert på noen måter?

Vi snakker mest med arbeidsgivere. De er ofte i en slags sjokk tilstand når de ber om hjelp. Det er kanskje den meste betrodde flinkeste, søteste medarbeider som innrømmer et kjempeproblem. En ting er sikkert, et spilleproblem skaper mange kriser, mange trenger noen å snakke med.
Jeg snakker også med noen spillavhengige, da handler det ofte om hvordan en skal snakke med sin arbeidsgiver, eller jeg skjønner ikke helt hva arbeidsgiveren snakker om. “Jeg drikker ikke, jeg spiller.” “Hvorfor Akan?” osv. De pårørende er ofte redd for at sine kjære skal miste jobben.

Har den spilleavhengige noen rettigheter i jobbsammenheng? Fks: rett til fri ved behandling, andre hjelpetiltak?

Jovisst, du har pasientrettigheter. Arbeidsgiver har tilretteleggingsplikt.

Hva tror du er de største utfordringene spilleavhengige møter på i samfunnet vårt i dag?

Fremdeles manglende kunnskap hos primær helsetjenesten, stigma og at de kan føle seg forfulgt av spillindustrien. Vanskelig å slippe unna.

Har du noen gode råd til de som er spilleavhengige eller pårørende, som du vil dele?

Ikke slutt og snakk om det. Er du i jobb skal arbeidsplassen tilrettelegge for deg, enten du er spilleren som søker hjelp eller er pårørende.

Har du noen god råd til hva vi som organisasjon bør jobber mer med?

Dere gjør en strålende imponerende innsats. Siden du spør meg som arbeidslivsrådgiver så kan dere vurdere å satse litt mot arbeidslivet, siden det er der de fleste i samfunnet i voksen alder befinner seg. Store muligheter.

Har du noe annet du ønsker å dele?

På tide vi blir invitert til vakre Nord-Norge igjen.