Ukens gjest

Ukens gjest er fra Hjelpelinjen, Daglig leder Gjøa Ree-Lindstad og Spesialsykepleier Mona C.Finstad.

Gjøa og Mona er to fantastisk dyktige damer som du møter når du tar kontakt med Hjelpelinjen for spilleavhengige og pårørende.
De har mye kompetanse og god oversikt over hvor det finnes hjelp og få. Hjelpelinjen tilbyr også chat som er et viktig tilbud for mange.
Les hele intervjuet med Gjøa og Mona her:

Kan dere fortelle kort om hva Hjelpelinjen er, hvordan dere jobber og litt om chatfunksjonen deres?

Hjelpelinjen er et nasjonalt lavterskeltilbud for alle som har spørsmål om pengespill og dataspill. Tjenesten er anonym, uansett om du tar kontakt på telefon, chat eller mail. Vi snakker med spillere og pårørende, men også med venner, arbeidsgivere og andre. I samtaler kan vi støtte innringer, gi råd og veiledning.

Etter oppstart av chat i 2020 når vi flere spillere, og de yngre. Noen sier det er lettere å skrive enn å snakke med oss på telefon, noe som også var hensikten med å etablere chat.

Hjelpelinjen er et samarbeid mellom Lotteritilsynet og Sykehuset Innlandet, og vi som jobber her har helsefaglig bakgrunn.

På hverdager er telefonen åpen kl. 09.00 – 18.00, på chat mellom kl. 11.00 – 15.00.

Ser dere noen nye trender eller endringer i henvendelser inn til dere?

Det er de raske pengespillene som skaper størst problem, oftest kasino, odds, og liveodds. Men vi hører at alle spill kan skape problemer!

Mange spiller hos uregulerte, utenlandske spillselskap, og flere aktører har innført kryptovaluta som betalingsløsning. Det blir i praksis dobbel gambling.

Det er også en økning i henvendelser fra spillere hvor banken har kontaktet dem pga. betalingsformidlingsforbudet. Det kan være en vekker for mange, og at de tenker nytt om sitt eget spill og om de har et problem.

Hvorfor tror dere spilleavhengighet er forbundet med så mye skam?

I Norge snakker vi ikke mye om økonomi, og i hvert fall ikke om du kommer i økonomiske problemer pga. spill. Spillere forteller oss at de har et helt vanlig liv, og synes det er vanskelig å forstå hvorfor de ikke lenger har kontroll på akkurat denne delen av livet. Da kan spørsmål som «Er det noe alvorlig galt med meg?» dukke opp. Det er tøft å miste kontrollen og kjenne at du handler på en annen måte enn du ellers ville gjort. Om du ikke vet at det er mulig å bli avhengig av spill, men tenker at det er egen dumskap eller svak vilje som er årsaken, så er det ikke rart at det oppleves skamfullt og gjør det vanskelig å be om hjelp.

Vi vet at det er mange som er spilleavhengige, men relativt få søker hjelp. Hvorfor tror dere at så få søker hjelp?

Vi hører fortsatt at det snakkes om «spillegalskap». Da er det ikke overraskende at det er mye stigma og skam knyttet til det å ha en spilleavhengighet. Det er en overvekt av menn som har problem med spill, og menn har fortsatt en høyere terskel for å oppsøke hjelp. Mange tenker at bare de får orden på økonomien, så har de nok viljestyrke til å slutte og skal klare seg selv. Da går de glipp av mye god hjelp og støtte som kan gi dem større motstandskraft til å motstå spill. Det er mange som heller ikke er klar over at det finnes behandlingstilbud for spilleavhengighet.

Anbefaler dere spilleavhengige å fortelle om spilleproblemene til sine pårørende?

Ja, absolutt! Mange sier at det var vondt å fortelle, men at det samtidig var en enorm lettelse å ikke lenger leve et dobbeltliv. De blir nok også møtt på en annen måte enn de fryktet, med et stort ønske fra pårørende om at de sammen skal finne ut av det, også når det er en krevende prosess.

De fleste pårørende blir berørt av spillingen på en eller annen måte, selv om de kanskje ikke aner noe om hva som egentlig foregår. Når de først får vite om spillingen er vår erfaring at de søker kunnskap om hvordan de skal gi best hjelp.

Hva tror dere er de største utfordringene spilleavhengige møter på i samfunnet vårt i dag?

Vi hører om spillere som blir møtt med kommentarer som «Ta deg sammen» eller «Det er jo bare å slutte». Mangel på kunnskap om spilleproblemer, både pengespill og dataspill, utgjør et unødvendig stigma for mennesker som kjenner på både psykiske og fysiske konsekvenser på grunn av spilling.
Reklame for uregulerte spillselskaper på TV er heldigvis slutt, men trykket har økt i sosiale medier og det er stadig flere influensere som fronter ulovlige spillselskap. Det er fremdeles altfor mange glansbilder som blir vist, og lite om skyggesidene.

Har dere noen gode råd til de som er spilleavhengige?

Snakk om situasjonen din til noen som står deg nær. Uansett hvor stort og mørkt det oppleves, så finnes det muligheter for å få til en endring. Det er mange dyktige og dedikerte mennesker som kan tilby støtte, behandling, og veiledning om økonomiske råd og tiltak når du først åpner opp for andre.

Har dere noen gode råd til pårørende til spilleavhengige?

Skaff deg kunnskap om hva spilleavhengighet er og skap en åpenhet. Da er du mye bedre rustet til å stå i situasjonen. Vi er også veldig opptatt av at du som pårørende skal huske å ta vare på deg selv. Det kan være veldig krevende å håndtere stress og bekymringer over tid. Du skal også finne din vei gjennom dette, hva er dine grenser, og når forstrekker du deg om du bare tenker på den som spiller. Søk hjelp og støtte for din egen del.

Har du noen gode råd til hva vi som organisasjon bør jobbe mer med?

Vi hører ofte skryt om de fysiske og digitale nettverksmøtene deres, likemannsarbeidet som dere praktiserer er kjempeviktig. Måten dere som enkeltpersoner åpent forteller om egen historie i offentligheten er med på å rive ned fordommer og spre kunnskap. Det er også veldig sårbart – ta godt vare på hverandre!

Har dere noe annet dere ønsker å dele?

Det er aldri for sent å få et bedre liv! Men det kommer ikke ramlende med en stor gevinst, det koster innsats og arbeid.